Skrifttypene forteller hvem du er
Riktig valg av fonter og skrifttyper bygger opp under den historien du ønsker å fortelle om deg selv. De hjelper deg å vise hvem du er og hva du står for.
En studie fra Wichita State University viser at skrifttyper påvirker hvordan leseren oppfatter produktet eller avsenderen. Velger du en font som ikke står i stil til produktets personlighet, blir du rett og slett ikke godt likt, viser studien.
Håndskrift
Bruk av fonter som simulerer håndskrift øker spesielt på nettsider fordi den varme, familiære streken tar vekk noe av den tekniske, kalde følelsen som ellers omgir vår digitale verden.
Andre varianter er akvarell- og grafittistilen. Disse skaper liv hos både produkter, magasiner og nettsider. Stilen gir inntrykk av menneskelighet og varme, lystighet og letthet. Du vil ikke se mye av håndskriftfonter i den industrielle verdenen, men den passer perfekt for mat- og serviceindustrien.
Jeg ville holdt meg til å bruke skriveskrifter i logoer og i titler, fordi de må ha litt størrelse for å være lesbare. Selger du forsikringer eller noe krever høy grad av troverdighet, bør du helst styre unna disse fontene.
Fonter med troverdighet
Wichita State University fant nemlig bevis for at serif og sans serif oppfattes som mer troverdige enn skriveskrifter. Times New Roman, Arial og Cambria tiltaler mennesker med stabile, nøkterne personligheter, sier undersøkelsen. Mer lekne skrifttyper som Gigi, Kristen og Rage Italic, blir bedre likt av folk med en kreativ sjel.
Forklaring: Serif er det samme som en antikvafont, de har ‘føtter’ og O-en er for eksempel tynnere i toppen enn på sidene. Fonter med lik tykkelse og ‘uten føtter’ kalles groteske eller sans serif.
Fonter uten seriffer har vokst i popularitet i takt med vår omfavnelse av alt som er digitalt. Skrifttypene, slik som Arial og Myriad er et eksempel på, er tross alt fontgruppen som er mest lesbare på mobil.
Men mange designere vender tilbake til bruken av serif-fonter. Serif-fonter er elegante, lesbare og rene. De gir høy grad av troverdighet. Etter flere A/B-testinger valgte faktisk Reader’s Digest å skifte tilbake til serif-fonter i logo og typesnitt inne i magasinet. Jeg synes det var et vellykket valg.
Geometriske skrifttyper
Dette er en stil jeg synes fungerer godt som store titler i enkelte omdømmemagasiner, såkalt slow media. Totalinntrykket du vil skape, avgjør om dette passer. Geometriske skrifttyper blir mye brukt sammen med mote og interiørdesign, der det passer å være trendy og futuristisk. Geometriske skrifter passer nok best i en logo, tittel eller som et grafisk element, for mange av dem er ikke designet med tanke på lesbarhet.
Tips: Prøv ut forskjellige skrifttyper. Vurder hvilke som snakker best med målgruppen din. Test dem på noen som passer til målgruppebeskrivelsen.
Lesbarhet og designvalg
Lesbarhet både bør og må styre mange av skriftvalgene våre. Men designet trenger ikke å bli kjedelig av den grunn. De beste designerne sverger gjerne til noen få, gode typesnitt.
Hvordan du setter sammen bokstavene, variasjoner i størrelser og farger vil ha mye å si for designuttrykket. Prøv å skalere opp fonten du bruker til vanlig, til den er så stor at den sprenger rammene for emballasjen, magasinsiden eller nettsiden. Plutselig har du fått et helt nytt uttrykk. Et annet triks er å legge bilder i fonten eller å bruke kombinasjoner av fonter som normalt ikke hører sammen. Bland serif og sans serif og se hva som skjer. For det finnes egentlig ingen regler eller begrensninger.
Råbarsk, omdømmemagasinet for Råde kommune, bruker både geometrisk skrift (Råbarsk) og håndskrift på forsiden. Råde kaller seg bygda mellom byene og da måtte vi få frem at avsenderen var råtøff, samtidig som de har alle menneskelige verdier som man forbinder med ei koselig bygd, sier Tore Braathen som har jobbet frem dette uttrykket i team med flere designere.
Vil du ha hjelp til valg av design og skrifttyper? Kontakt en av oss her